Feara Mii

Løs smørkrisen på ti minutter

2011-12-11T22:23:00.014+01:00

Norge sulter.

Ja, om man skal tro FrPs Torgeir Trældal risikerer vi tydeligvis å sulte i hjel over vinteren, alle sammen. "Verdens rikeste land klarer ikke å brødfø sitt eget folk", sier han, og sikter da til at butikkene i Norge er midlertidig tomme for smør.

Egon Holstad i avisa Nordlys har allerede kommentert smørhysteriet så treffende som mulig i sitt innlegg "Verdens dummeste land". Heller enn å komme med videre sarkasmer (vi ønsker ikke å hoppe etter Wirkola) skal vi være konstruktive og vise de trengende masser veien ut av smørhelvetet. Du kan nemlig løse "krisen" i ditt eget hjem på noe tilnærma ti minutter, forutsatt at du har miksmaster, fløte og salt.

1. Pisk kremfløte til det skiller seg i smør og kjernemelk.

2. Hell av og press ut så mye av kjernemelka som du bare får til. Kjernemelka kan du fryse ned og bruke i andre oppskrifter seinere (den gjør seg visstnok godt i vaffelrøre, for eksempel).

3. Press sammen smøret i en klump. Skyll av smørklumpen i kaldt vann, for å få ut mer kjernemelk. Visstnok er det sånn at jo mer kjernemelk du får ut, jo mer holdbart blir smøret.

4. Hiv i salt etter smak og kna det godt inn.

5. Gratulerer, du har nå smør - som forøvrig er betydelig bedre enn mesteparten av smøret du kunne fått tak i på butikken.

Sånn. Videre til neste verdensproblem.

Lag din egen brunost!

2011-05-24T17:15:00.021+02:00

Det nærmer seg jul, og jula si sanne meining er som vi alle veit å proppe oss med ting som får ernæringseksperter til å gråte.

Man kan ikke overse sine instinkter, og instinktene forteller oss at nå begynner det å bli kaldt i verden, så kaldt at vi trenger et godt lag med spekk for å overleve til neste vår. Det er tid for enorme mengder rødt kjøtt, søte bakverk - og tunge melkeprodukter. I den anledning, her har du ei oppskrift på en fin julegave til lavkarbofrelste som du har lyst til å plage litt.

En brunost er som kjent en ost bare i navnet: den inneholder ikke ostemasse, men består egentlig av nedkokt, stivna myse. Nå høres "mysost" hakket bedre ut enn "stivmyse", så jeg har ikke tenkt å klage på dette ordvalget. I alle tilfelle, det vanskelige med å lage brunost er nettopp å skille mysen fra ostemassen. Det finnes forskjellige måter å få dette til på, men framgangsmåten for akkurat den her brunostoppskrifta er som følger:

1. Bland 2 liter skummamelk og 1 liter helmelk. Varm opp til kokepunkt.

2. Hell i 1 liter kefir.

3. Ostemassen skiller seg nå ut fra mysen. Fjern massen med et dertil egna regnskap, foreksempel ei fiskespø. La mysen stå og koke ei stund, sånn at mer og mer av ostemassen flyter opp. Til slutt skal du ha ei relativt klar, gul suppe. Det er viktig å få ut så mye av ostemassen som mulig.

4. Når du har fått tak i så mye ostemasse som du klarer med spøa eller hva du nå bruker, kan du sile mysen gjennom et klede (for eksempel en velbrukt men nyvaska kjøkkenhandduk) for å få ut det som er igjen av ostemasse. Det tar tid, kan føre til noe innmari med søl, og er helt klart den minst morsomme delen av prosjektet.

Ei sil kan også brukes i begynnelsen,
men du må nok til pers med klede til slutt...

...sånn som dette.

Avsiling med klede er knøing og kliss på høyt nivå, men hvis du vil ha så mye som mulig myse og så rein som mulig masse, må det til.

Ostemassen kan du forøvrig bruke til mye artig, deriblant kremost, gomme og hvitost. Den her brunosten har faktisk oppstått ut fra oppskrifta på leirskardalsgomme: vi mente det virka litt bortkasta å bare "slå ut mysen", som det hette seg. Dermed, i stedet for å slå ut mysen...

5. ...koker du den ned. Dét tar lang, lang tid - det er snakk om væske nok til å fylle ei jerngryte, og den skal kokes ned til en seig masse. Heldigvis behøver du ikke stå og se på gryta, da, bare kikke innom iblant for å sjekke status. Finn deg ei bok eller noe.

Her er vi underveis...

....og her begynner det å ligne på noe.

6. Når konsistensen er som tjukk, smelta karamell kan du helle på en 0,33-pakke med kremfløte.

7. Kok ned "fløtemysen".
Væska skal altså igjen kokes ned til den får konsistens som tjukk, smelta karamell. Her er det viktig å ikke ta den av plata for tidlig. Da ender du opp med prim, og den primen som utgår fra den her oppskrifta er ikke særlig god, for å si det mildt. Det er altså bedre at fløtemysen er litt for stiv enn litt for vassen.

8. Ha den nedkokte fløtemysen over i en dertil egna beholder og sett den i kjøleskapet. Når den er såpass stivna at den er høvlbar: gratulerer, du har fløtemysost. Det skal bli ca. 300 gram brunost av 4 liter melkeprodukter. Nytes på ferskt bakverk.

Lutefisk-lasagne!

2011-02-23T18:31:00.023+01:00

Joda, du leste riktig.

Det hele begynte med at vi hadde kjøpt for mye lutefisk, som uansett var litt i blauteste laget. Men man kan jo ikke kaste mat? Inga kom med forslaget "lutefiskegrateng", som hun etterhvert videreutvikla til retten vi her presenterer.

Lutesagne?

- smelt to toppa spiseskjeer smør i en kasserolle, og steik bacon i dette.
- strø over to-tre spiseskjeer mel.
- ha i to-tre glass ekstra lett melk mens man visper kraftig.
- ha i en kvart pakke frosne erter
- og ca. to toppa spiseskjeer sennep
- krydre med salt og pepper
Kok dette opp, og du har en saus som smaker lutefisk-tilbehør.

Eller, iflg. Inga, Burger King-cheeseburger.

Skjær skinnet av lutefisken. Skjær og plukk den i små biter.
Legg lagvis i en form:
- saus
- lasagneplater
- lutefisk, som man bestrør med salt
- opphakka purreløk (1/2-1 purreløk pr. lag)
- ...og om igjen från børjan.
- avslutt med et lag saus og et lag strøkavring.

Sett formen på ei langpanne (kan være en idé å ha sølvfolie under formen i tilfelle den lekker) og steik det hele i 30 min på 180 grader. Server med en bayer og noe ruccola.

Nok en gang er det bare å konstatere at noe som hørtes mer morsomt enn godt ut, viste seg å være gode greier! Det eneste vi har å utsette, eller tilføye egentlig, er at det hadde sikkert gjort seg enda bedre med en porsjon stekt løk på sida. Spørsmålet er bare om noen andre i verden tør å prøve ut denne litt uortodokse oppskrifta - utfordringa er herved levert.

Bibelsk fikengryte

2011-01-08T22:24:00.025+01:00

eller "Hvordan bli full og mett samtidig".

Hjemme hos foreldrene til Inga har de en oppskriftsbok som heter "oppskrifter fra bibelsk tid" eller noe i den dur. Uansett, det er snakk om oppskrifter på ting man åt i Midtøsten for ca. 2000 år siden og mer. I denne kokeboka finnes det en innertier av en rett som vi bruker å spise i førjulstida. I år var førjulsstria litt for stressa til at vi rakk å spise middag hjemme noen gang, men det er ingen grunn til å avblåse fikengryta. Den passer like godt når man kommer kald inn fra en skitur i januar.

Sånn skal den altså se ut når den er ferdig. Ingrediensene er ganske enkle: tørka fiken, en flaske rødvin, honning, kanel, fløte og sukker.

Først skjærer man endene av 15-20 fiken og har dem (fiknene altså, ikke fikenendene...) i en kasserolle - ikke av aluminium, rødvin er surt og aluminiumspartikler er et dårlig krydder.

I gryta har man like deler vann og vin - her brukte vi 0,4 L vann og 0,4 vin.

Retten skal nå krydres med tre svære teskjeer honning...

...og litt kanelstang.

La så det hele stå og putre på svak varme (evt. bare dampe) i en time eller mer. Om du klarer å bli full av denne retten er det forsåvidt ikke mens du spiser den, men nå - vindampen er ganske heavy. Etter tre kvarter burde du kanskje dekke til med lokk, sånn at ikke all fuktigheten slipper unna.

Mens det står og damper kan man f.eks. ta et slag Carcassonne...

...og gjøre kål på resten av rødvinen.

Når retten er serveringsklar, kan man piske sammen litt krem.

Fikenene serveres i ei skål sammen med vin/honning-sausen. Toppes med krem, et dryss med kanel og kanskje litt sitronmelisse.

Mysigt! Melkebasert svakvin fra 1700-tallet

2011-01-07T22:56:00.037+01:00

Her om dagen fikk jeg vite om en drikk som var såpass underlig at jeg var helt nødt til å prøve å lage den, bare for å finne ut hvordan noe sånt kan finne på å smake.

Vinmyse ("wine whey" eller "sack whey") var ifølge Wikipedia en pop drikk på 1700-tallets kroer og barer. Drikken kunne lages på ulike måter - den kunne krydres på forskjellig vis, og ha ulike promillegrader. Her er oppskrifta jeg fant:

"Put a pint of skimmed milk, and half a pint of white wine into a bason [beholder], let it stand a few minutes, then pour over it a pint of boiling water, let it stand a little, and the curd [ostemassen] will gather in a lump, and settle to the bottom, then pour your whey [mysen] into a China bowl, and put in a lump of sugar, a sprig of balm [sitronmelisse], or a slice of lemon" (Wikipedia: Whey, kildet til Raffald, Elizabeth (1782): The Experienced English Housekeeper).

Ok, here goes...

Tro til oppskrifta helte jeg 0,6 L lettmelk og 0,6 L hvitvin i en bolle, lot det stå litt og tilføyde 0,6 L kokende vann.

Da fikk heksebrygget følgende apetittelige utseende, noe som fikk meg til å lure på om dette egentlig var et slags formula for å mane fram en shoggoth:

"a terrible, indescribable thing... a shapeless congeries of protoplasmic bubbles..." Joda, ser riktig ut så langt.

På dette tidspunktet var det en slags trøst å vite at endeproduktet i alle fall ikke kunne komme til å smake verre enn polets billigste tyske hvitvin, som er hva jeg hadde kjøpt inn for dette formålet. Noen skiver lime gjorde forsåvidt underverker her, dvs. den fikk vinen til å smake av lime i stedet for av seg sjølv.

Ser kanskje ikke så verst ut? Bilder kan lyve...

Ostemassen sank ikke til bunns som det stod i oppskrifta, men jeg satsa på at dette ikke var så kritisk. Jeg tok av det grøvste av massen med øse, og silte til slutt alt sammen gjennom et klede.

Deretter krydra jeg den nå rene mysen med generøse mengder sitronmelisse, et par skjeer demerara-sukker og noen skiver lime (i stedet for sitron) - og satte det hele til kjøling.

Så var spørsmålet: hva gjør man med ostemassen? Det ble jo ikke rare greiene, men kaste det kan man jo ikke. Kanskje man skulle prøve å lage sin egen kremost?

Jeg moste massen så jevn som mulig med en potetmoser og nevene, hadde i en dæsj kremfløte og smakte til med salt. Så knadde jeg den til den hadde riktig konsistens.

Hva ble så resultatet av dette lille eksperimentet?

Tro det eller ei, men vinmyse er faktisk en ganske god leskedrik. Først og framst er den imidlertid overraskende mild på smak. Jeg hadde forventa å sitte igjen med en halvt udrikkelig brunost-vin, men endte opp med en slags frisk vin-limonade - med en svært spesiell og litt vanskelig beskrivbar "feit" kvalitet. Men smøreosten var egentlig mer spennende: skjønt den ble hakket litt for salt i åpninga, fikk den en god og fruktig vin-ettersmak.

Konklusjon: Osten skal lages om igjen i større kvanta, men med bittelitt mindre salt (brukte to små teskjeer, og det var akkurat litt for mye). Vinmyse skal også prøves igjen, men neste gang skal jeg krydre den litt mer sprekt - med f.eks. honning eller kanel.

Skål!

OPPDATERING: Etter to dagers lagring under lokk i kjøleskap var vinmysen blitt bedre på smak - den hadde tatt mer preg av "krydderet" - og osten hadde fått både mindre saltsmak og mer vinsmak. Det fungerer forøvrig også fint å blande honning og lime i vinmysen; i stedet for sukker, lime og sitronmelisse. Jeg ser forøvrig først nå at jeg har lest feil: originaloppskrifta har en del myse, en del kokende vann og en halv del vin. Imidlertid var produktet såpass bra at jeg tror jeg holder meg til framgangsmåten brukt her.

Gryte med promille

2010-09-25T18:38:00.013+02:00

Inspirert av denne oppskrifta gikk jeg løs på kjøkkenet etter jobben i dag. Utfallet av eksperimentet er en ganske sær rett som kan anbefales til alle som liker litt søtsmak i middagen, og ikke har noe mot godt øl, heller.

1. Man begynner friskt med å hive en halvliter Guinness, en dæsj epleeddikk og to gode skjeer honning i ei djup steikepanne.
2. Legg så oppi to kyllingfileter, en grovt opphakka løk, ett finhakka fedd hvitløk og en god neve rosiner.
3. Krydre med pepper, salt, basilikum og koriander.
4. La putre i litt over en time.
5. Ta det hele av plata og la det stå i 15-20 minutter.
6. Hell guinness-honning-miksen over i en liten kasserolle.
7. Kutt opp kyllingen, dryss knuste valnøttkjerner over den, rør alt dette sammen med de kokte grønnsakene. La stå og holde varmen under lokk mens man fullfører resten.
8. Hiv en generøs klatt smør i guinness-honning-miksen. Lag saus.
9. Lynsteik brokkoli, paprika og vårløk til å ha ved siden av.
10. Spis!
11. ...valget av drikke til denne retten burde være enkelt.

PS: Det ble faktisk litt lite med én boks øl til så mye kylling og grønnsaker. Neste gang har jeg nok i to. Dessuten hadde nok to sjalottløk i stedet for én vanlig løk spissa retten litt, og den kunne sikkert tålt mer hvitløk.